[Tidevann] – Trygt og godt

Han har turnert flittig på egenhånd eller i kompaniskap med Ole Paus gjennom prosjektet To Rustne Herrer – et prosjekt som også har resultert i to album. I tillegg har Jonas Fjeld etablert seg i Konnerud med kone og barn, og det krever jo sitt. Man skal heller ikke glemme det internasjonalt anerkjente prosjektet han har hatt gående med amerikanerne Eric Andersen og avdøde Rick Danko fra The Band.

Årets utgivelse bærer navnet [Tidevann] og er en plate som befester Fjelds posisjon som en av de ledende innen norskspråklig musikk for godt voksne. I likhet med Svært Nok For Meg (1989) og Texas Jensen dreier det også denne gang seg om pop- og viserock med den akustiske gitaren som det musikalske bærebjelken. Hans gitarspill er ikke noe annet enn imponerende, og det er alltid en glede å høre Jonas Fjelds kraftfulle og lekende rytmegitar i kombinasjon med hans teft for gode melodier.

Tekstene har han av gammel sedvane overlatt til andre. Da hovedsaklig hans partner Ole Paus, slik han også gjorde det på sine to forrige utgivelser. I tillegg har han denne gangen hentet inn hjelp fra Jo Nesbø (Di Derre) og Arne Svingen. Tekstene fungerer som små betraktninger av hverdagslivets opp- og nedturer; ensomhet, kjærlighet og hyllester til sin sønn (Sigve). Kompisen Rick Danko, som døde i desember 1999, er heller ikke glemt. Frozen North, den eneste engelskspråklige sangen i samlingen, var opprinnelig tiltenkt en tredje utgivelse med trioen Danko Fjeld Andersen, og er en sang som også hadde passet fint for de tre trubadurene.

Men Jonas Fjeld serverer oss ingenting vi ikke har hørt før. Det finnes for å si det på en annen måte lite nytt eller revolusjonerende på [Tidevann]. Heldigvis! Det hele er trygt, godt, og til tider svært så vakkert. Men selv om gjenkjennelsesfaktoren er høy, blir det aldri kjedelig. Med andre ord; slik en plate med Jonas Fjeld skal og bør være…