Melancholia – Ja-pop fra Modesty Blaise

Musikken til Modesty Blaise kan i utgangspunktet høres enkel ut. Men arrangementene vitner om at det er lagt ned mye arbeid i de femten melodiene som Melancholia består av. Med en vegg av blåsere, strykere og mellotron, samt perkusjon, skulle man minst tro at det var Phil Spector som stod bak produksjonen her. Det er det ikke, for den jobben tar sjefs-Modesty Blaiser Jonny Collins seg selv av. Han har i tillegg skrevet alle låtene, og har utført forarbeidet på et glimrende vis.

Collins er uten tvil et lite geni som ikke legger skjul på at han er tydelig inspirert av The Beach Boys. Bare hør på åpningslåten Carol Mountain. Ellers kan det spores glimt av The Beatles, litt Big Star og noe The High Llamas her. Og når Modesty Blaise stort sett klarer å unngå å bikke over i klisjeer, vitner det om kvalitet. Alt fungerer riktignok ikke like godt, det skulle da bare mangle, men i det fulle og hele er Melancholia en glede å lytte til. Problemet er at disse popperlene også lett kan bli litt kjedelige å lytte til i lengden. Det kan rett og slett bli for mye pop!

Men akkurat nå er Melancholia et oppkomme av flotte popsanger. Jeg kan også legge til at Van Dyke Parks, den gamle popeksentrikeren og samarbeidspartneren til Brian Wilson, som har gått god for denne utgivelsen. Bedre anbefaling enn det kan man vel neppe få, eller hva?