For selv om det låter vakkert, er formelen akkurat den samme som på de forrige albumene til Secret Garden – stort sett instrumentale melodier, fremført adagio, med et distinkt keltisk preg over det hele.
Dette er musikk uten gnist, uten nerve. Musikk til å sette på lavt volum før man pusser tennene og beveger seg mot loppekassa. Det er musikk til sene nattetimer med en av det annet kjønn ved siden av seg i sofaen. Det er likevel ikke nødvendigvis verdiløs musikk, for det kan kanskje brukes for å roe ned mennesker i mental ubalanse. Men det gir ikke noe til denne anmelder.
Visstnok selger Secret Garden bra rundt om i verden. Ære være dem for det, men kan ikke duoen være så snill å utfordre lytteren i litt større grad enn den gjør nå?
Og til sist: Hvorfor kan ikke plateselskapet skrive Løvland med «ø»? Det skulle vel ikke være fordi han var redd for å si ifra?
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…