Once In A Red Moon – Uten nerve

For selv om det låter vakkert, er formelen akkurat den samme som på de forrige albumene til Secret Garden – stort sett instrumentale melodier, fremført adagio, med et distinkt keltisk preg over det hele.

Dette er musikk uten gnist, uten nerve. Musikk til å sette på lavt volum før man pusser tennene og beveger seg mot loppekassa. Det er musikk til sene nattetimer med en av det annet kjønn ved siden av seg i sofaen. Det er likevel ikke nødvendigvis verdiløs musikk, for det kan kanskje brukes for å roe ned mennesker i mental ubalanse. Men det gir ikke noe til denne anmelder.

Visstnok selger Secret Garden bra rundt om i verden. Ære være dem for det, men kan ikke duoen være så snill å utfordre lytteren i litt større grad enn den gjør nå?

Og til sist: Hvorfor kan ikke plateselskapet skrive Løvland med «ø»? Det skulle vel ikke være fordi han var redd for å si ifra?