Dreams Can Come True – Greatest Hits Vol. 1 – Ensformig Gucci-soul

Selv om melodiene er vakre og Gabrielles mørke stemme er vakker, risikerer du å sovne før låt nummer fem. Det hele blir for snilt og tannløst, og låtene blir for like – selv på et samlealbum som dette. Gucci-dance, designersoul, pikepop – allegoriene er mange.

Fargede Gabrielle, som er engelsk, representerer den moderne soulpopen som ble så populær på nittitallet. Slå på MTV i dag og du forstår. Noen liker den, andre gjesper høylytt. Vi snorker allerede.

Hun er som en kvinnelig utgave av Lighthouse Family – de samme polerte, innsmigrende låtene som sjelden sitter med en gang, men som krever noen gjennomhøringer før de trer fram. Du oppdager plutselig at du kjenner igjen låtene. Du har hørt dem før, men kanskje ikke lagt merke til dem. Knockin’ On Heaven’s Door-samplede Rise, fra plata med samme navn, er blant disse. Plata kom i 1999 og er Gabrielles desidert beste. Låta Rise samt Out Of Reach fra filmen Bridget Jones’ Diary er hennes fineste øyeblikk.

Hennes første hit Dreams fra 1993, samt Give Me A Little More Time har også kvaliteter. If You Really Cared vekker Motown-assosiasjoner. Vi savner imidlertid fine Falling fra Rise. Vi hører både Whitney Houston (Going Nowhere), Lisa Stansfield (Because Of You), Toni Braxton (Sunshine) og Craig David (If You Ever).

Likevel kjeder vi oss. Gabrielle er best som bakgrunnsmusikk.