Siste Sangen – Sorte Engler

Musikken til Englebarn er egentlig befriende uhipp. Melodiøs rock med enkelte «heavyriff» er ikke det kuleste i år 2001, men Englebarn gjør sin egen greie, og de gjør det for så vidt greit. Stilmessig beveger de seg en plass mellom det DumDum Boys og Seigmen drev med tidlig på nittitallet, med hovedvekt på melankolske stemninger.

Inspirasjonen fra DumDum Boys er kanskje særlig tydelig i tekstene, som med sin tvetydige lek med ord lett blir ett tveegget sverd for bandet. Det er ikke lett å skrive kule rocktekster på norsk, og enkelte ganger faller tekstene brutalt gjennom («Jeg er meg / Du er deg / Likevel. Oss selv / Bruk ditt speil / Ta farvel / Klipp din negl / Ingen gjeld»). Men stort sett fungerer også tekstene greit.

I konsertsammenheng er Englebarn et tett og hardtslående partyband. De greier å overføre noe av denne kvaliteten til plate. De beste melodiene sitter allerede etter første gjennomlytting, men tåler likevel gjentatte runder i spilleren. Låter som Dagen Dør, Ekkolodd og Ene & Alene har alle refrenger som gjør dem til potensielle slagere – også utenfor Tromsøs grenser.

Englebarn er langt fra noe spennende band, og Siste Sangen er langt fra noen nyskapende utgivelse. Men det er et solid håndverk som består av gode melodier som helt sikkert en kjærkommen utgivelse for fansen som nå kan få sin dose englestøv også hjemme.