Schtimm fikk til dels stormende bra kritikker på sin debut The Alcoholovefi Collection og navnet har surret litt i bakhodet til undertegnede. Det var med en viss nysgjerrighet man satte plata i spilleren, men denne forsvant dessverre raskt. Into er en lavmælt, elektronisk smyger med øm jazzvokal. Men som aldri klarer på gripe lytteren på noen måte. Ihvertfall ikke slik denne typen musikk bør gjøre.
Låta introduseres med en sløyt trippende rytme og en fin, øm jazzstemme og legger opp til å bli et interessant bekjentskap. Men etter som sekundene tikker fremover mot rilleslutt, finner ikke sporet frem til noen særlige flere detaljer enn i løpet det første minuttet. I stedet blir den gående for seg selv – isolert fra en eventuell fremdrift. Det er synd.
Into havner kanskje ufortjent langt ned på stjerneskalaen; siden deres kommende langspiller kan vise seg å være langt mer variert. Men isolert sett blir denne forsmaken for ensformig og treg.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…