Bandet er svært tro mot sjangerens strenge rammer og har sogar spilt inn skiven på originalutstyr fra 1956. Derfor kommer den selvfølgelig også med mono-lyd.
Instrumenteringen består, nærsagt selvfølgelig av, de tradisjonelle rockabillyinstrumentene gitar, ståbass og minimalt trommesett. I tillegg har Goin’ Ape med seg en kar på pedalsteel. Egentlig temmelig tradisjonelt det også.
Albumet består av tolv låter. Noe er egetskrevet materiale, mens en samling coverlåter av det mer ukjente slaget også har fått plass. Og dette bandet har ingenting å skamme seg over.
Det hele er småpent og temmelig autentisk. Musikken er utmerket å danse til, men blir en smule kjedelig å bare lytte til. Men så er jo rockabilly dansemusikk også da. I grunnen låter The Chicks Can’t Get Enough veldig 1956…!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…