From Nothing To One – Svensk kvalitet for trøtte timer

Det river godt i nordisk musikk for tiden. Til tider er det nesten så man ikke trenger å se utenfor våre breddegrader etter nye takter. Vi finner det meste her i hjemlige strøk. Være seg urban, hardttalende hip hop via sløye, elektroniske beats til landlig countryrock.

The Perishers er enda en kandidat som seiler opp som potensielle storheter, men det svikter litt i innspurten likevel. Enkelte av sporene her klarer ikke helt dra frem den sterkeste gåsehuden; de sekundene som skiller det gode fra det magiske.

From Nothing To One har vært på undertegnedes ører frem og tilbake til jobb noen dager nå. The Perishers har akkompagnert trøtte pendlere med mørkerøde historier om kjærlighet og triste dager. Hør bare på åpningen i førstesporet When I Wake Up Tomorrow: «If everything’s the same / When I wake up tomorrow – I’m giving up / If nothing here has changed / When I wake up tomorrow – I’m taking off». Følelsen av en rendyrket tristesse preger hele plata fra topp til bunn. Selv arrangementene kan vris opp og felle tårer: Dette er en trist plate.

Likevel er det en trøstende følelse som strømmer gjennom kroppen når ordene stiger ut av høyttalerne. Om det skyldes at man føler en døsig glede av å vite at andre har det verre enn man har det selv, eller om The Perishers har funnet frem til noe av den samme magien som The Smiths hadde kvelertak på, vites ikke. Man bare lar seg villig flyte med.

Det er kanskje denne flytende følelsen som er med på å føre til at bandet ikke når helt til topps denne gangen. Man sitter på en måte igjen med følelsen at det blir litt vel jevnt en del ganger.

Veldig bra, men de klarer på en måte ikke å finne helt frem til den variasjonen i arrangementene som virkelig kunne ha bidratt til å sette From Nothing To One på det kartet. I stedet er denne utgivelsen strålende i mindre doser. Eller eventuelt i sin helhet på en søvnig søndag (mens solen titter lekent over vinduskarmen din).