Categories: Plater

Songs Of Wisdom And Hope – Årets skuffelse

Fallhøyden er selvsagt voldsom – Grand Prix og Songs From Northern Britain var blant nittitallets beste plater. Punktum.

Harmoniene sto i kø og The Byrds spilte plutselig blant oss igjen. Ain’t That Enough var den flotteste låta sommeren 1997, og sola ville aldri gå ned.

Nå har «The Fannies» valgt å ta et steg til siden og søkt mot amerikansk undergrunnseksentrisitet – i form av Jad Fair, kjent fra bandet Half Japanese.

Fair og Fanclub-gjengen, som har kjent hverandre siden 1991, har i Glasgow «lekt» seg fram til låtene på denne skiva. De har sikkert hatt det hyggelig, men å gi ut musikken på plate er ingen spesielt god ide. Ryktene forteller at det i utgangspunktet heller ikke var meningen.

Denne anmelder forstår at et band som har gitt ut plater i over ti år har behov for en kursendring. Men ikke at de glemmer / dropper å lage flotte melodier.

Melodiene holder nemlig ikke vanlig Teenage Fanclub-kvalitet her. De vakre harmoniene er borte. I stedet får vi låter som appellerer til kjedsomhetsmuskelen. De himmelropende melodilinjene fra Ain’t That Enough savnes sårt.

Jad Fair synger, eller snarere snakkesynger, på alle sporene – og bidrar med det sterkt til meloditørken. Og det høres virkelig ut som fravær av melodi er en bevisst strategi. Å velge den enerverende Near To You som singel, sier sitt.

Som vokalist minner Fair tidvis om Lou Reed. Det høres svært amerikansk ut, og i dette tilfellet er det intet kompliment. Som et Velvet Underground uten melodiene, uten All Tomorrow’s Parties og There She Goes Again.

Jad Fairs tekster har et umiskjennelig ‘stream of consciousness’-preg, men handler like fullt om… eh… kjærlighet . Fortalt i spesielle vendinger: «You’re the apple of my eye, an apple without a worm». Ikke akkurat poetisk: «I’d let a zombie eat my arm, just to be near to you».

Et par fine øyeblikk finnes likevel. Trøkket og gitarøset i Smile er verdt noen halvlitere. Love Will Conquer, skivas mest tilgjengelige låt, er brukbar. Americana-influerte Vampire’s Claw noe bedre.

Senere i år kommer en best of-samling fra skottene. La oss ikke håpe det er et enda dårligere tegn enn denne skiva.

Dag Yngve Dahle

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago