Yankee Hotel Foxtrot – Vare vintertenner
La oss slå det fast med en gang: Selv om du elsker Summerteeth, den forrige platen til Wilco, vil du ikke nødvendigvis elske denne. Yankee Hotel Foxtrot er en mollstemt og mindre tilgjengelig affære. Men i bunn og grunn er den et bedre stykke musikkunst.
Samtidig er Wilco på denne platen mer eksperimentell, kreativ og åpen for impulser. Lyden er rikere, med mange ørsmå detaljer og nyanser.
For eksempel er avslutningslåten, Reservations, kanskje den vakreste låten Jeff Tweedy noensinne har skrevet. «How can I convince you it’s me I don’t like,» spør han sin utkårede i en sang som er tung av bitter livserfaring, men som likevel munner ut i en ektefølt kjærlighetserklæring.
Tweedy er hesere og mer raspete enn noen gang. Radio Cure er Velvet Underground som møter Eels, svært skakt, svært antiradio. Kamera er en negativ av Ryan Adams’ New York. Den duver og gynger som et gammelt pariserhjul.
På den refrengløse åpningslåten I Am Trying To Break Your Heart er det lett å se for seg nevnte Tweedy mumlende i alkoholtåke på en brun bar i Chicago. Den varer i nesten syv minutter og munner ut i desperat roping og feedbackskurr.
To sanger skiller seg ut fordi de har et helt annet tempo og driv enn resten. War On War er egentlig en veldig trist sang som konkluderer med at alt og alle før eller siden taper kampen mot livet, og må lære seg og dø. Derimot renner Heavy Metal Drummer over av gode vibrasjoner og «oh-oh»-koring; en uvanlig oppstemt gitarpoplåt med morsomme betraktninger om en jente som forelsker seg i en blekblond heavytrommis med spandexbukser.
Wilco er et av disse hedersbandene som aldri lager to like plater. Slikt går ofte utover salget, fordi majoriteten av platekjøpere ikke liker forandringer. Det finnes flust med artister som skyfler ut den samme møkka som folk elsker år ut og år inn. Men om ti år er de glemt, og det er ikke Wilco.
