Hvor hennes tidligere album, og da spesielt Tuesday Night Music Club, var forholdsvis tettpakket med gode låter, er det nå langt mellom høydepunktene hos Sheryl Crow. Å trekke inn en kjente størrelser som Lenny Kravitz og Don Henley har heller ikke vist seg å være et spesielt vellykket trekk fra Sheryl.
C’Mon, C’Mon inneholder en blanding av rockere og ballader. Men rocklåtene er jevnt over for snille, mens balladene fremstår som patetiske kopier av åttitallssmygere med høy lighterfaktor.
Innimellom glimter riktignok Crow til. Som for eksempel i tittellåten, som for øvrig burde vært et klart førstesingelvalg. I stedet ble den relativt svake Soak Up The Sun, med et heller pregløst refreng, valgt som førstesingel.
Weather Channel med Emmylou Harris på gjestevokal er også verdt å legge notere seg på en plate hvor de fleste låtene faktisk ikke evner å skille seg ut.
Sheryl Crow har en pregløs stemme. Når hun i tillegg skriver pregløse sanger og drar inn like pregløse gjester, kan ikke resultatet bli annet enn kjedelig.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…