Are You Passionate? – Skuffende fra Young

Denne gangen har Young fått med seg legendariske Booker T & The MG’s i studio, og den største overraskelsen og skuffelsen er hvor tamt resultatet er. Verken Young eller Booker T er jo særlig kjent for mangel på trøkk, men det er faktisk det som preger dette albumet. Selv om backingbandet bringer elementer av klassisk Stax-soul med seg er det aldri i nærheten av å ta av. Enkelte av låtene står derimot og stamper uten å komme noen vei.

Det nytter ikke å legge all skyld på tam produksjon heller, for det er ikke til å komme unna at låtmaterialet ikke holder det nivået vi er vant til fra denne kanten. Både tekst og melodi er gjennomgående relativt ordinært, og faktisk uten verken særlige høydepunkt eller spesielt svake øyeblikk. Og det er kanskje litt av problemet, for det går for mye på det samme gjennom hele albumet. Selv ikke Crazy Horses medvirkning på Goin’ Home bidrar til særlig annet enn litt mer gitarøs.

Platas mest omtalte låt, Let’s Roll, har vi hørt før. Det er modig av Young å skrive en låt om et så alvorlig og betent tema som 11. september, men han unngår heldigvis klisjeer og de store faktene som kunne gjort det til en pinlig grafsing i en tragedie. Selv om låten i seg selv er helt ordinær, står i alle fall Young igjen med æren i behold.

Mr. Dissapointment heter en av låtene her, og denne gangen er det dessverre en beskrivelse på hvem Neil Young selv er. Men han kommer garantert sterkt tilbake. Merk mine ord.