Spirit – Stallion Of The Cimarron – Hvorfor?

Bryan Adams har hatt noen av sine største hits med låter skrevet for film. (Everything I Do) I Do It For You, Have You Really Loved A Woman? (om jeg så har, er det en sak herr Adams ikke har noe med!) og I’ve Finally Found Someone er alle hentet fra filmer like uforglemmelige som melodiene.

På Spirit – Stallion Of The Cimarron bidrar han med elleve låter. Og det er strengt tatt elleve for mye!

Bidragene hans er av det rolige slaget; lighterballader hentet rett ut av fra Den Store Klisjehåndboka For Låtskrivere, som ikke evner å engasjere lytteren i det hele tatt. Det er sanger totalt uten antydning til gnist eller artistisk genialitet. Det er synther og strykere hente fram fra lageret av dårlige åttitallslåter og tekster så klisjefyllte og pinlige at de SELVFØLGELIG er trykket i coveret!

På Don’t Let Go dukker respektable Sarah McLachlan opp, og gjør denne låten til platens beste spor. Uten at det hjelper det spor, den er ikke utpreget god denne heller.

Som sagt; det er svært vanskelig å si noe pent om artisten Bryan Adams.