Tropical Spirits Parts I & II – Nei takk!

Denne doble plata fra Santana er et slikt produkt på alle måter. Og det er trist.

Undertegnede forstår ikke poenget med denne utgivelsen. Det ser ikke ut som om selskapet har hatt noen som helst bevisst målsetning med hva dette egentlig er. Dessuten er det vanskelig å finne ut av hva Santana selv regner Tropical Spirits Parts I & II som (hvis han i det hele tatt vet om dens eksistens?). Man blir for eksempel kun introdusert for låttitler i omslaget. Mer utdypende info eksisterer overhodet ikke.

Musikken viser i seg selv seg umiddelbart fra en overraskende kjedelig side av Santana. For de uten kjennskap til mannens fortid som en formidabel låtskriver vil nok denne plata fungere bedre som en advarsel enn som en anbefaling.

Det begynner likevel forholdsvis greit med Jingo, basert på et flytende latinotempo med Santanas gitarer løpende på kryss og tvers over melodien. Men etterhvert som minuttene tikker fremover, viser plata seg fra sin verste side og fremstår snarere som en musikkteknisk workshop enn som en ordentlig utgivelse fra en anerkjent låtskriver.

De to første låtene på den andre disken av denne doble plata er sågar noe av det mest unødvendige undertegnede har hørt på lang tid: Jammin’ Home og Fried Neckbones And Home Fries er begge utelukkende kjedelige instrumentaler, kun bestående av masende gitarisme og mye tom staffasje. Dette løsnes heldigvis litt opp av tredjesporet Soul Sacrifice, som i det minste inneholder et snev av dynamikk. Men det blir ikke av den grunn spesielt lysere i den andre enden av tunnelen.

Riktignok leverer bandet tidvis noe som kan virke verdifullt. Men når også dette pakkes inn i så store deler med soloarbeid, kan det neppe krediteres med noen form for formildende effekt.

Produksjonen er i tillegg under enhver kritikk. De fleste har definitivt hørt andregenerasjons piratkopier med bedre lyd! Jammin’ Home mister eksempelvis all diskant og levnes i deler av låta kun med bass. Og nei; det har nok neppe vært hensikten. Hvis så er, så er faktisk denne plata enda verre enn den ene stjernen undertegnede belønner den med. Utelukkende fordi musikken som faktisk skjuler seg på disse to skivene forhåpentligvis framføres av noen av de beste latinomusikerne verden har sett.

Tropical Spirits Parts I & II er med andre ord et produkt som definitivt kan styres utenom. Selv for deg som er en svoren Santana-tilhenger. Irritasjon over den dårlige lyden, eller den nesten pinsommelige musikken som bandet her lirer av seg, er begge vesentlige faktorer til at dette overhodet ikke fungerer.

Siden det hele tross alt er signert Santana, kan man til syvende og sist bare skrive et ord: Trist!