Undecieved – Årets overraskelse

Skal man sammenligne Extol med andre band er Meshuggah et naturlig valg. Likeså er gammel My Dying Bride en tydelig inspirasjonskilde i de roligere låtene, der fiolin spiller en markant rolle i lydbildet. Visst har Undeceived en del death metal-elementer i seg. Men her står selve melodien i høysetet, noe som gjenspeiler seg i utrolig melodiøse riff og fabelaktige arrangementer.

Litt pussig er det kanskje at gitarist Ole Børuds suverene vokal ikke blir brukt mer. Spesielt på Renewal viser han en enorm spennvidde som de fleste kan misunne ham. Dessverre valgte han å forlate bandet til fordel for en karriere innen klassisk musikk, noe som forhåpentligvis ikke kommer til å påvirke dette bandet i alt for stor grad. Men Extol bør uansett finne en god erstatter på ren vokal snarest, da det først og fremst er Børud som gir Undeceived en ekstra dimensjon.

Ellers står høydepunktene i kø: Den kanonfete åpningslåten Inferno starter som et klassisk verk og braker løs i et regelrett inferno. Ember er av det mer rolige slaget der Børud demonstrerer sin stemmeprakt, og ikke minst den instrumentale perlen Where Sleep Is Rest er verdt å merke seg.

Undeceived er definitivt en av de helt store overraskelsene innen metallscenen dette året. Anbefales på det varmeste!