Årets utgivelse Gutterflower føyer seg pent inn i rekken av The Goo Goo Dolls-utgivelser, uten å tilføre bandet noe nytt.
Det dreier seg fremdeles om smårøff poprock med tilsynelatende catchy refrenger å henge gitarriffene på. Det kan lyde knalltøfft og imponerende ved første gjennomlytting, men etterhvert tar klisjeene og den påtatte tøffheten over.
Gitarriffene er ikke like bra som man kanskje først innbiller seg. Refrengene evner ikke å klistre seg på hjernen. Vokalen blir slitsom og stadionrocken som lød mektig og imponerende på åttitallet, blir bare tragisk, og en smule latterlig i år 2002.
Det er riktignok tilløp til genialitet her og der, men idet man forventer at låten skal ta av, krasjlander det hele istedet i en eneste stor klisjesmørje.
Det er bare å si det som det er; Gutterflower er ingen stor plate.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…