Plukker man de seks death metal-låtene som finnes på denne platen fra hverandre, får man kanskje fem og et halvt minutt med noenlunde oppegående musikk. Til sammen! Dessverre er spilletiden på Excommunions siste (makk)verk Superion på hele førti minutter. Da er det bare å konstatere at det endelige resultatet har blitt en nitrist affære. Det grenser faktisk til det kriminelle å ha så lite respekt for lytterens tid.
Albumet, som for øvrig er preget av urovekkende primitiv lyd, inneholder heldigvis et par lyspunkter som redder Excommunion fra bunnkarakter.The Rites Of The Excommunion har et ganske bra riff, Suffering Unto The Damned humper av gårde i et brukbart minutt eller to, mens tittelsporet Superion inneholder en småkul tempoovergang. Men det er også det hele!
Etter denne opplevelsen må man rett og slett konkludere med at Excommunion drukner i mengden av håpløse band som på forbløffende vis klarer å få platekontrakt.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…