The Voice Of The Wretched – Plankekjøring fra doomveteraner

Riktignok har aggressiviteten dempet seg en smule gjennom de siste studioutgivelsene. Men på den nye liveplaten The Voice Of The Wretched demonstrerer My Dying Bride at de fortsatt henger med i svingene.

For her står høydepunktene i kø: The Cry Of Mankind, Turn Loose The Swans, A Kiss To Remember og Your River. Ikke minst vitner klassikeren Symphonaire Infernus Et Spera Empyrium om en imponerende karriere så langt. Bandet spiller tett som få, og Aaron Stainthorpe viser at han behersker overgangen mellom ren klynkevokal og mørke brøl på en suveren måte også i konsertapning. Visste man ikke bedre, kunne man sverget på at det var to forskjellige vokalister inne i bildet her.

Videre er lyden også imponerende. De musikalske detaljene unngår å drukne i gitarstøy, noe som ofte er tilfelle med slike utgivelser.

Skal man si noe negativt om The Voice Of The Wretched må det i så fall bli at liveversjonene så og si er identiske med studioversjonene. Hvilket kanskje gjør albumet litt mindre interessant for de som sitter på bandets øvrige utgivelser.

Stort mer er det ikke å si om The Voice Of The Wretched. Enhver med sansen for My Dying Bride bør sjekke ut platen umiddelbart.

Opptur: Den ti minutter lange versjonen av Symphonaire Infernus Et Spera Empyrium er verdt prisen på albumet alene.

Nedtur: Synthen klarer ikke alltid å kompensere for manglene fiolinpartier på enkelte spor – spesielt på A Kiss To Remember.