Dreamland består av ti låter, som bortsett fra to egenkomponerte låter inneholder coverversjoner hentet fra størrelser innen blues, vestkystrock, psykedelia og folk. Låtene har han plukket hos folk som Bukka White, Tim Rose, Bob Dylan, Jesse Colin Young og Tim Buckley. Og i all hovedsak passer dette Robert Plantog hans band, Strange Sensation (sist sett under Ole Blues i 2001), meget godt.
Arrangementene er svært østeninspirert og Dreamland er ikke helt fjernt fra Page / Plant-samarbeidet på No Quarter fra 1995, en plate som forøvrig inkluderte Porl Thompson (ex-The Cure) og Charlie Jones fra Plants nåværende band.
Dreamland låter spennende, velarrangert og ikke minst gjennomtenkt. Fremføringene er til tider direkte fremdragende; som på Funny In My Mind (I Believe I’m Fixin’ To Die) (Bukka White), Morning Dew (Tim Rose), Song To A Siren (Tim Buckley) og Darkness Darkness (Jesse Colin Young). Bandets egne Last Time I Saw Her og Red Dresser mer på det jevne, mens Bob Dylans One More Cup Of Coffee på sin side fremstår som pinlig dårlig.
Dreamland holder altså ikke hele veien til mål. Det kan bli en noe slitsom lytteropplevelse etterhvert, men i små doser er Dreamland en fryd å lytte til.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…