Categories: Konserter

Quart’02: Rosa discorockere surfer videre

(Kristiansand, Quartfestivalen, Hallen – lørdag 6. juli 2002)

Den gangen var Surferosa virkelig et helt annet band. Faktisk er det helt vanvittig at det er snakk om det samme orkesteret. Mens de dengang stotret seg fram litt usikkert, fremstår de i dag så selvsikkert og verdensvant at det er en fryd for øyet såvel som for øret. Men sånn blir man vel etter å ha fått Courtney Love som fan, og etter å ha tatt Norge med storm gjennom det siste halvåret.

Med på notene
En velfylt sal i Hallen, fylt opp av publikummere som ikke var så lystne på all hardcorepunken som ble spilt i Bukta, var allerede fra starten av med på notene til Surferosa. Med hyppieg omtale i blant annet Dagbladet, er det tydelig at flere har et alminnelig kjennskap til bandet. Unntaket er de bergenske vaktene foran scenen, som før konserten lurte svært på hva slags musikk dette kunne være.

Men det fant de raskt ut. Trashpopen til Mariann Thomassen & co. har sine røtter i åttitallet. Med en touch av syttitallets glamrock, satt det hele som et skudd, til tross for den sedvanlig dårlige lyden i Hallen.

En moderne punkdiva
Mariann er en moderne punkdiva med poptendenser. Iført aerobicdrakt er hun heller ikke redd for å skille seg ut med sine rare bevegelser. Du finner ikke noen kalkulerte Briskeby-Lise-tendenser og skjelmske smil hos denne frøkenen. Hun regelrett tyter over av selvtillit, og sammen med poseringene til gitarist Kjetil Wevling gjør hun Surferosas show svært severdig. Når bandet under fremørelsen av låten Powerstation får besøk av et par breakdansere på scenen, blir det hele enda mer severdig.

Musikken er slett ikke ille den heller. Radiohiten Disko Love og nevnte Powerstation er begge fengende som fytterakkern. Og denne helt spesielle Surferosalyden, som er en blanding av punk, synthpop og et eller annet ubestemmelig, fungerer svært godt også på scene. Med Marianns klare og sterke stemme, av og til litt ropende, som referansepunkt underveis.

Panorama
Når bandet avslutter til trampeklapp fra publikum, er det selvsagt også til den best titulerte låta av dem alle!.: Panorama. Den godtar vi!

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Share
Published by
Frode Fossvold-Jørum

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago