En orgie i flammer og metall

Roskilde, Oransje Scene, torsdag 27.juni 2002

Man kommer liksom i en slags transe med én gang man setter foten innenfor festivalmurene. Om det er den stadig tilbakevennende stanken av urin, vin og svette som forårsaker det skal være usagt. Uansett blir nok ikke odøren det største problemet i år, for Roskilde 2002 kommer til å bli en fuktig affære.

Vi blir stadig angrepet av aggressive regnbyer, til og med fra blå himmel, så den beste løsningen er nok å stille seg fremst på konsertene for å holde varmen.

Programmet i år er nok det minst interessante på lang tid, men det dukker likevel innimellom opp en rekke godbiter av ymse slag.

Denne første dagen bestemte jeg meg for å få med meg bergenske Ralph Myerz & The Jack Herren Band og de tyske industrimetallheltene Rammstein.

Ja, jeg innrømmer det så gjerne! Jeg har vært svak for dette bandet helt siden debuten Herzeleid dukket opp i 1996, og har aldri før hatt muligheten til å oppleve dem i konsertutgave. Derfor var forventningene intet mindre enn enorme før tyskerne inntok scenen.

Og for et show det ble!! Gud hjelpe meg for noen syke sinn disse menneskene må ha! Rammstein fremførte et musikalsk teaterstykke, med ingredienser som flammekastende masker, sadomasochistisk homosex og materiale fra bandets tre album, med naturlig hovedvekt på det siste Mutter (2001).

Fra åpningslåten Mein Herz Brennt og halvannen time fremover fikk rundt 60.000 publikumere oppleve en uforglemmelig konsert som må ha kostet flesk å gjennomføre. Spesielt med tanke på de ekstreme pyroeffektene og det formidable lysshowet. Det er i grunnen et under at ingen blir skadet når bandet spruter tre meter lange flammer på hverandre. Noen vil kanskje påstå at disse sinnssyke effektene skjuler bandets melodiske svakhet. Men etter min mening er det bare sludder og vås.

Riktignok skal ingen beskylde Rammstein for å fornye seg selv i særlig stor grad, men det spiller ingen rolle når man en mørk torsdagskveld kan skrike med på klassikere som Du Hast, Sonne, Sehnsucht og Asche Zu Asche.

Etter å ha voldtatt keyboardisten med en sprutende dildo, vandret rundt med en brennende kappe og sprengt noen trommehinner, avsluttet tyskerne med en coverversjon av Depeche Modes Stripped. Avslutningen viste at Rammstein nok ikke bør satse på noen engelskspråklig karriere, men det var likevel en relativt kul slutt på en suveren konsertopplevelse.