Blasphemy – variert, men ustødig fra death metal-veteraner

Incantation er også bandet som sannsynligvis innehar verdens lengste låttittel; The Sacrilegious Apocalypse Of Righteousness And Agonizing Dementia (The Final Defilement Of Your Lord)! Slå den! De var videre i sin tid på høyde med Morbid Angel, Deicide, Obituary og Death, hvilket ikke noe å kimse av i metallverden.

Blasphemy er en ganske erketypisk dødmetallskive, hvor det ikke er for mange nyskapende toner å spore. Skiva inneholder i alt tretten låter, noe som ikke er veldig vanlig med tanke på at det er ganske så ekstrem death metall det her er snakk om.

Men Incantation har faktisk klart å levere et ganske så variert album. Iblandet noen skikkelig seige låter, deriblant A Once Holy Throne. Men noen har i motsertning et helvetes tempodriv , som Crown Of Decayed Salvation og Descend Seraphic Irreverence.

Noe som bestandig er ganske imponerende med band som blant andre Incantation, er gitarriffene deres. Gitaristene i dødmetallband som dette er nemlig vanvittig stødige, og riffer avgårde i et helt vanvittig tempo.

Produksjonen er det ikke egentlig noe særlig å utsette på, bortsett fra at bassisten skulle vært lenger fremme i lydbildet. En så viktig del av bandet bør komme fram på en god måte, hvilket vedkommende ikke gjør på Blasphemy.