Today I Cannot Hear Music – Galskap i kammeret

Musikken på Today I Cannot Hear Music har fulgt meg i ukevis. Så lenge at jeg i dag må ha det. Bare må ha det. Men det negative først:

Dette er ikke noe for sarte sjeler. Samtidspunk, sigøynerjazz, teaterpop. Hovedmann Pål Jackmann, bedre kjent som Detektor-regissør, blander som på debutplata fra 1999 sjangrene skamløst og så stor grad at det av og til blir i meste laget.

Enkelte steder hadde litt mer luft til musikken gitt enda mer kraft. Da hadde de flotte melodiene fått komme bedre til sin rett. Dette gjør flere av låtene litt vel intense og lite tilgjengelig. Hør for eksempel åpningssporet Sheepster & Wolf. Definitivt ikke bilmusikk for familiefolk i Volvo.

Så det positive: Ser man bort fra overnevnte, er dette en strålende plate fra Wunderkammer. Melodisk sitter låter som A Dream Within A Dream og The Beat Of Love, platas beste låt, som et knallhardt skudd i krysset/skrittet (velg selv). Jeg får lyst til å tømme en flaske rødvin på farlig kort tid.

Stort patos og drama kler musikken og tekstene av blant andre Edgar Allan Poe og Dylan Thomas. Jackman låter tidvis som den amerikanske eksentrikeren John Wesley Harding, tidvis som en ung Elvis Costello. Og alltid kledelig desperat.

På In A Blue Bed spøker Tom Waits sterkt i bakgrunnen. Andre steder høres Kaizers Orchestra. Og på Do Not Go Gentle Into That Good Night aner vi en Nick Cave i svært dårlig humør.

I en overkommersialisert verden er det godt å ha slike band som Wunderkammer.