Categories: Plater

Evil Heat – Eldes med stil

Akkurat det er Primal Screams styrke, såvel som deres svakhet. Evil Heat er likevel på ingen måte en indikasjon på at Bobby Gillespie, Mani og resten av gjengen bør pensjonere seg med det første. For denne plata er bortimot like energisk og svulstig som forgjengeren, og inneholder attpåtil et knippe låter som bør kunne gå inn i historien blant bandets beste komposisjoner. Arrangementsmessig, såvel som lydmessig, er Evil Heat som sådan også fullt på høyde med det beste Primal Scream har levert tidligere i karrieren, noe ikke minst førstesingelen Miss Lucifer er et bevis på. Konturene av Kraftwerk er fremdeles like tydelige som sporene av MC5, så alt er altså ved det gamle.

Tross den fine rammen rundt produktet Evil Heat, lider albumet til en viss grad av at bandet ikke lenger har en rolle som nyskapere innenfor elektrorocksegmentet. Det låter med andre ord minst like fett som det har gjort før. Spørsmålet er om Primal Scream er et like interessant fenomen i 2002 som de var det i 1991? Eller i 1997 for den del (Vanishing Point).

For dette handler om et band som forlengst har funnet sin plass i det historiske musikkhierarkiet. Følelsen av at de har gitt ut den samme plata minst en gang før, er likevel overhengende, og gjør seg gjeldende fra begynnelse til slutt. Men bevares, det er likevel ingen andre som gjør akkurat dette bedre enn enn nettopp Primal Scream, så hva mer har de å bevise? Et band som Lo-Fidelity Allstars har for eksempel ennå mye å lære før de kan betraktes som en reell utfordrer til tronen. Litt av forklaringen på det finner vi igjen i et godt låtmateriale kombinert med en ypperlig produksjon, som denne gang i all hovedsak er overlatt til Kevin Shields og Two Lone Swordsmen (Weatherall / Tenniswood).

Til slutt bør det kanskje trekkes frem at Primal Scream på Evil Heat har fått profesjonell drahjelp fra folk som Jim Reid og Kate Moss på vokal, og Robert Plant og Kevin Shields på henholdsvis munnspill og gitar.

Konklusjonen må bli at Primal Scream eldes med stil og er helt tydelig fremdeles i stand til å levere varene. Høydepunkter: Miss Lucifer, Autobahn 66, City og Some Velvet Morning.

Paul A. Nordal

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago