Her får vi altså Aerosmiths største hits, samt albumspor, fra deres tredve år lange platekarriere. Fra den tiden de sto frem som steintøfft og hardtslående rockband på syttitallet, til den mer radiovennlige og betraktelig mykere-i-kantene-utgaven de har stått frem som etter comebacket i 1985. Det er, nærmest selvsagt, comebackutgaven av bandet som blir viet størst plass på denne samlingen. Det er også platens eneste ankepunkt.
Aerosmith var utvilsomt best på syttitallet. For selv om både Mama Kin, Dream On, Walk This Way (både deres egen versjon fra 1975 og samarbeidet med Run D.M.C.) og Sweet Emotion alle er hjertelig tilstede, så savnes flere bidrag fra klassikeren Rocks.
Det er heller ikke ryddet plass til låter fra verken Night In The Ruts (1979) eller Rock In A Hard Place (1982). På den annen side et er kanskje akkurat det like greit, for her snakker vi om Aerosmith på det verste.
Ellers så får vi de beste fra årene på selskapet Geffen; Dude (Looks Like A Lady), Love In A Elevator og Livin’ On The Edge. Så får vi heller leve med bommerter og lettvektere som I Don´t Wanna Miss A Thing og Amazing.
Alt i alt er O, Yeah! – Ultimate Aerosmith Hits meget representativt for bandets tredve år lange platekarriere.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…