Cassidy er ikke redde for å smelle til med et og annet realt klassisk riff fra Slayer eller fra den tidlige Metallica-skolen. Hints av Panteraaktig tyngde, traust norsk svartmetall og Victory HC-frenetisk aggro er også å spore. En fin smeltedigel av temmelig bredbent machorock. Spekket med godlynt hat og, ja, ikke så rent lite blodharry.
Drammen is a state of mind. Det kan jeg vedde på at bysbarna Cassidy kan skrive under på også i Blod, Baybeh, Blod, mens de står bak sitt lokale Samvirkelag og tester springknivene.
En ting til; Hugo «Raga» Alvarstein har skrudd lyd. Det låter ullent, in a good way.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…