…That Great October Sound – Sterk debut med særpreg

Melodisk sett beveger Thomas Dybdahl seg i et helt annet farvann enn der han tidligere har surfet på groovy rockbølger sammen med resten av medlemmene i Quadraphonics. …That Great October Sound er betraktelig mer lavmælt i stilen, og fremhever Dybdahls kvaliteter både som låtskriver, musiker og sanger. Særpreg har han også massevis av, og når plata i tillegg består av elleve bortimot prikkfrie låter kan det nesten ikke gå galt (en ikke navngitt skjult perle dukker riktignok opp som det tolvte på mitt eksemplar).

Selve produksjonen, som Thomas selv står for, er tydelig av lavbudsjettsformatet, men uten at dette svekker helhetsinntrykket nevneverdig. Låtmaterialet er i seg selv av en såpass sterk karakter at fremdriften her nærmest går av seg selv. Det meste av innholdet er som nevnt lavmælt i form og innhold, og drives frem av Dybdahls overbevisende sangteknikk. Han står også selv bak det meste av instrumenteringen, men får litt drahjelp fra musikkvenner enkelte steder (som på fiolin).

…That Great October Sound er likevel og på ingen måte en hitsamlig på nivå med eksempelvis Vidar Vangs ferske og godt mottatte debut Rodeo. Men med de flotte singlene From Grace, John Wayne og Love’s Lost (hvorav de to sistnevnte er eneste bidrag på plata som har vært utgitt tidligere) i front, bør grunnlaget være lagt for at Thomas Dybdahl har tiltrukket seg nok oppmerksomhet til å kunne satse fullt på en karriere som musiker fremover. Det håper jeg ihvertfall, for denne karen har vi forhåpentligvis ikke hørt det siste fra…