De siste årene har vi sett at mange såkalte alternative rockband har blitt hypet opp i skyene av hypemaskineriet til aksen by:Larm / Petre / Akersgata. I klassisk tradisjon fra britisk musikkpresse har all viraken ofte vist seg å være kastet bort på middelmådige og substansløse prosjekter.
Dette gjelder på ingen måte de Trondheimsbaserte nordlendingene i Schtimm. Bandet spiller en type lavmælt og melankolsk pop i en tradisjon jeg forbinder med mange amerikanske melodisnekkere. I denne sammenhengen er det å høres amerikansk ut faktisk ment som et kompliment.
EP-en består av tre låter fra vårens albumutgivelse Schtimm Plays Mrakoslav Vragosh, samt tre nye komposisjoner. Aller best er nok åpningen Somewheregone, en uimotståelig lett, liten popperle der bandet virkelig får utnyttet fordelen med både å ha mannlig og kvinnelig vokalist. Men nivået på låtene er ellers imponerende jevnt.
Schtimm framstår som et originalt og en smule eksentrisk popband. De hevder hardnakket at vårens album var en samling tolkninger av musikk av den glemte russiske låtskriveren Mrakoslav Vragosh. I høst skal bandet spille konserter over utleverte hodetelefoner. Slike konsept skaffer nok ikke nordlendingene et kommersielt gjennombrudd, men for de av oss som er «so inclined» er dette bare ekstra pynt på kaka.
«Støtt ditt lokale indieband» er en parole det er lett å skrive under på når de lokale indierockerne viser seg å være såpass oppegående som dette.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…