Tålt – Soundtrack til peiskos

Han er nok en gang svært personlig, men om tekstene er selvbiografiske vites riktignok ikke. Selv om albumet er nært og personlig blir det likevel ikke for mye av det gode. På Tålt finnes det opptil flere perler som burde kunne varme noen og enhver i kalde vinterkvelder.

Bjørn Eidsvåg lager ikke musikk for ungdom lenger. Det er riktignok en påstand med modifikasjoner, for i dag er man ungdom til man runder førti. Likevel vil antagelig musikken til Eidsvåg treffe bedre for mennesker i aldersgruppen tretti pluss. For den er lun, tilbakelent og uten de store mothaker og utfordringer. Dette er med andre ord lett tilgjengelig stoff. Men det er ikke ensbetydende med at den er enkel og liketil.

Åpningssporet Ordet Fanger er en duvende og myk bossanova som er omtrent så «rocka» som albumet noensinne blir. Den er komplett med mutet jazzgitar og vispetrommer, men det er en oppskrift som fungerer. Neste låt ut, Trøstesang, følger nesten samme lest mans platens tredje spor bringer frem ett av høydepunktene; Mysteriet Deg, – en duett med Lisa Nilsson. Den er en sang etter klassisk Eidsvåg-oppskrift; lun, mollstemt og med vakker vokal.

Videre presenterer Eidsvåg de ti neste sangene som strengt tatt alle følger samme oppskrift som de foregående. Kanskje med unntak av avslutteren Ansiktet Ditt, som er en drøyt seks minutter lang affære med et supert gitarparti gjennom de siste to minuttene. Dette er platas eneste spor hvor Eidsvåg (eller muligens andregitarist Børge Petersen-Øverleir?) har funnet frem effektboksen og skrudd på en lite smule distortion.

Ikke at resten av albumet på noen måte er dårlig, men akkurat disse minuttene er i denne sammenheng herlig befriende. Et annet høydepunkt som er verdt å nevne er platas andre duett, denne gangen med Rita Eriksen. Tittellåta Tålt er en flott ballade (som det er mange av her) om kjærligheten som varer og forblir. Med Eriksens eminente vokalbidrag kombinert med Eidsvågs varme stemme, virker dette bidraget troverdig.

Platas svakere sider, som er mest tydelig på Min Kveld – en sang om ei fyllekule «gone bad», trekker riktignok helhetsinntrykket ned fra den aller høyeste karakteren. Her er arrangementet lettere platt, og sangen oppleves dessverre som noe kjedelig. En annet moment som også skal nevnes er at sangene på Tålt har en tendens til å bli nokså ensformige. Det er slike sanger Bjørn Eidsvåg er flinkest til å skrive, og det er en formel han vet å utnytte.

For den yngre lytter vil dermed plata kanskje oppleves som en sammenhengende lang sang. Men som tidligere nevnt, det er ikke først og fremst det yngre publikum Eidsvåg henvender seg til. Tekstene handler om samboerskap, varig kjærlighet og bryllupsdager. Og etter all sannsynlighet vil dette albumet snart befinne seg i CD-spillere hos familiefedre- og mødre rundt om i de tusen hjem. Det er nok også der den helst hører hjemme.

Bjørn Eidsvåg anno 2002 er ikke rivende nyskapende. Tålt er en naturlig fortsettelse fra forrige album, og slett ikke noe å skjemmes over. Mannen er en melodi- og tekstkunstner Norge skal være glad for å huse, og man skal ikke se bort fra at han i høst har gitt ut sitt beste album.

Dette er ikke en plate som får ut aggresjon, men heller en plate som kan være soundtracket til peiskos, en god bok eller et glass rødvin sammen med med samboeren. Eller en kombinasjon av de tre. Altså akkurat det vi trenger nå…