Han er kanskje hakket mindre lavmælt i formen enn Adams, men Jesse Malin byr gjennom de tolv låtene som utgjør dette albumet først og fremst på tradisjonell amerikansk rock. Ikke veldig fjernt fra noe Ryan Adams selv kunne ha levert, verken uttrykks- eller låtmessig.
Låtmaterialet er jevnt over av et godt kaliber. Spesielt lykkes han i et spor som Solitaire og den alternative julesangen X-Mas. Det vil overraske stort om ikke denne karen får et visst fotfeste, spesielt hos musikkjennere etter at de blir oppmerksomme på at The Fine Art Of Self Destruction er ute.
Albumet bærer videre ikke preg av å være overprodusert eller å være konstruert for et bestemt marked. Men det er på samme tid ikke til å unngå at Jesse Malin vil fenge aller mest i kretser som allerede har trykket navn som Wilco, The Jayhawks, Paul Westerberg og nevnte Ryan Adams til sine bryst. Og det er vel fortjent at også Malin får en status på linje med disse etter hvert. Ihvertfall dersom han makter å følge opp i samme tråd som denne fine debutplata indikerer.
Til opplysning kan det til slutt legges til at Jesse Malin følger Ryan Adams som oppvarmer på høstens turne. Så det bør være vel verdt å stille opp tidlig dersom du ønsker en ekstra bonus om du har eller tenkt på å investere i en billett til en av førstnevntes konserter denne sesongen.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…