Ride Paranoia – Hardt, men melodiøst

I de dager da jeg begynte å utforske musikken som ofte kalles eksperimentell techno, var noe av det som virkelig fenget meg at jeg måtte pløye meg gjennom en tjukk skodde av samples, støy, blip og blop, før jeg virkelig kom frem til pokalen i form av nydelige melodier og feite beats.

Den umiddelbare sammenlikning av denne type techno og hardcore er ganske naturlig etter at jeg har hørt på JR Ewings andre album, Ride Paranoia. Der det før var mye skrik og lite ull for de som ikke var langt inne i punkens og hardcorens verden, er det nå kommet låter med crossoverappell.

Til tross for denne oppmykningen, kreves det en del pløying gjennom sveisen gitardroning og hese skrik, men du vil snart lose deg gjennom stormen og finne den grom-musikalske lottogevinsten.

Her er fantastisk fengende låter, og melodier så poppy at du i svake øyeblikk glemmer å se sint og tøff ut mens den arge vokal slynges ut i stua di. JR Ewings harde dugnads- og gruvearbeiderånd, i form av knallhard turnering i både inn og utland, setter sine spor på plata. På Ride Paranoia kan man formelig føle JR-gjengens herlige driv og entusiasme.

Det er ikke rart dette er et band som får oppmerksomhet godt utenfor Norges grenser. Ærlighet og hardt arbeid varer lengst, hæ JR Ewing?