Noen kaller dette soul, noen bruker til og med beskrivelsen R’n’B. Sannheten er en ganske annen, dette er glattslipt, masseprodusert småbarnspop. Begynnelsen er dårlig, og siden blir det verre og verre.
Lutricia McNeal skal ha litt for stemmen, selv om hun på ingen måte bringer varsler noe stort. Har du sett MTV, vet du at plassen hennes er sammen med resten av musikkbransjens silikonfylte i pornopositur og minimal bekledning.
Etter å ha hørt denne platen, farer tankene umiddelbart til sminkede unggutter av ubestemmelig kjønn med regikontrollerte fabrikkbevegelser, hvis ulyd har fylt hver avkrok av verden det siste tiåret. Innimellom tyter det ut Michael Jackson på sitt verste, og jammen dukker ikke doser ultrafæl syttitallspop opp også.
Gå lange omveier om denne platen. Hvis tohundrelappen er i ferd med å svi seg gjennom lommeforet, kjøp noen øl i stedet.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…