Star Is Just A Sun – Nydelige stemninger

Det første som kommer til syne i Air og Breathe, platas to første spor, er at The White Birch har utviklet seg vesentlig siden forgjengeren People Now Human Beings som kom i 1998. Denne gangen byr bandet som nå er redusert til en trio på stemningsfylte og mystiske stemninger. I en uvanlig vakker setting tegner Ola Fløttum (Salvatore / Portrait Of David), Hans Christian Almendingen og Ulf Rodge opp et landskap som nærmest virker utenomjordisk, hvilket tittelen forsåvidt jo også henspeiler på. Her fargelegger de omgivelsene med sine lavmælte og lett svevende toner for å skape svært så stemningsfylt musikk.

I motsetning til Fløttums andre band Salvatore, er The White Birch i all hovedsak et vokalbasert prosjekt. Til tider kan hans vokale ferdigheter minne litt om Neil Young på en god dag, uten at dette preger trioens musikalske uttrykk. Her tråkker bandet snarere i stier som er tråkket opp av folk som David Sylvian og Mark Hollis.

På Star Is Just A Sun evner The White Birch å skape et helhetlig og gjennomført produkt på et spesielt og litt uvanlig vis sett fra et norsk ståsted. For i forhold til andre som det i utgangspunktet kan virke naturlig å sammenligne dem med, som Portrait Of David, Minor Majority og Ai Phoenix for å nevne noen få, beveger The White Birch seg i grenselandet til en annen dimensjon. En annen sfære preger også selve produksjonen, for ikke å snakke om miksen som på stødig og erfarent vis er ivaretatt av genierklærte Helge Sten (Deathprod, Motorpsycho, Supersilent).

Sett under ett har The White Birch denne gangen levert et helstøpt og nesten overraskende gjennomført album. Og til tross for at det sannsynligvis må ha hjulpet på inspirasjonen til gutta i bandet, så er det endelige produktet neppe utelukkende et resultat av at Star Is Just A Sun er Glitterhouse-utgivelse.