Det seksmanns store bandet leverer elleve hovedsaklig gode låter som med hjelp av to gode vokalister, derav en kvinnelig, og med bruk av trompeter og harmonium, skaper stemning og nerve til Lincolns i utgangspunktet enkle arrangementer. Bruken av blåsere gir også hentydninger til et band som også har lyttet til jazz, uten at det får store konsekvenser for helhetsinntrykket.
For referanser kan det nevnes at det hele ikke låter veldig ulikt verken Low, Cowboy Junkies eller Tindersticks. Og det er vel ikke å forakte?
Selv om det hadde vært ønskelig med en smule mer variasjon og kanskje en smule kortere låter ( fem av låtene er over seks minutter uten at de ikke alltid forsvarer den lange spilletiden), så må det understrekes at The Sound Of Lincoln alt i alt har blitt en god og stemningsfull plate.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…