14 Shades Of Grey – Balladeoverdose

Albumet åpner sterkt med tøffe Price To Play, en oppløftende åpningslåt for oss som hadde håpet på at bandet forsatte den røffe stilen som preget Break The Cycle. Men det ser ut til at megasuksessen med balladene Outside og It’s Been A While har gått rett til hodet på gutta, som dermed desperat prøver å gjenta bedriften fem-seks ganger. Det beste forsøket er So Far Away, som alene kommer til å selge et par millioner eksemplarer av dette albumet, og samtidig sikre alderspensjonen for samtlige bandmedlemmer.

Ett av høydepunktene her er hyllesten til avdøde Alice In Chains-vokalist Layne Staley. Hadde man ikke visst bedre kunne man trodd Staley hadde stått opp fra de døde. Låten, som har fått navnet Layne, er en elegant blåkopi av seattlebandets lydbilde; med klassiske doble harmonier og en gitarlyd som er Jerry Cantrell opp av dage.

Med unntak av et par solide spor har 14 Shades Of Grey blitt et særdeles forglemmelig album. Bandet har til gangs vist – både på Break The Cycle og Dysfunction – at de har gode ører for fete riff. Men i stedet for å benytte seg av dette velger de altså å kaste talentet bort på halvdårlige ballader. Synd og skam!