Mad Dog EP – Tungrock av den gamle skolen
Bulldozer vrenger tungrock lignende det Deep Purple og Black Sabbath sto for på syttitallet. Helt vellykket blir det ikke, av mangel på driv og egenart. Men Mad Dog EP er en helt grei utgivelse.
Det virker som om det spys ut norsk musikk for tiden, selv om denne EP-en strengt tatt dukket opp i høst. Oppskriften til Bulldozer er god og gammel: Blytunge hardrockgitarer og groove á la Deep Purple og Black Sabbath. Ikke spesielt oppsiktsvekkende eller nyskapende, men heldigvis bryr vi oss lite om det.
Bulldozer er langt mindre psykedeliske og komplekse enn for eksempel We, men vinner i stedet mye på enkelheten og den gjennomførte «gamle» stilen. Åpningslåta og tittelen på utgivelsen, Mad Dog, er akkurat så tung i groovet som man forventer at et band inspirert av syttitallets hardrock skal lyde. Riffet gnages om og om igjen til det sitter i beinet. Trikset fortsetter på Sweet Sensation, mens Where The Wind Blows er en ren akustisk ballade som er pen nok, men som kanskje blir et noe overflødig luftehull på en fire-spors EP.
Avslutningssporet Free As A Bird er likevel ganske så småpsykedelisk, men samtidig den tyngste låta. Den går så sakte at det nesten stopper opp! Bassen og gitaren vil liksom videre, men trommisen nekter nesten å bli med på groovet. Men i det hele savner vi litt mer egenart og mer energi i utførelsen. Det er ikke fritt for at det høres en smule sidrumpa ut.
Mad Dog EP er for de sanne tilhengerne av syttitallets tungrock. Her er det gitarsoloer og en bluesy feeling over det hele, som gjør at du får lyst til å sette på litt Zeppelin og skjenke deg selv en brun en.
