Sheol – Plankekjøring på hebraisk

Presseskrivet promoterer at Naglfar hever seg over alle andre med denne etterlengtede utgivelsen. Det er vel en påstand med modifikasjoner. Det er nemlig ikke spesielt originalt eller nyskapende dette her. Noen ganger er Sheol så likt Dimmu Borgir at det grenser til blåkopi, og når platen er ferdig sitter man stort sett igjen med følelsen av å ha hørt det meste før.

Naglfar synes også å være en smule inspirert av den finske metallscenen. Platens beste låt, Unleash Hell, kunne like gjerne vært en Stratovarius-låt, mens Children Of Bodom-aktige riff til stadighet dukker opp underveis.

Nå skal man riktig nok ikke påstå at bandet leverer et dårlig produkt, for det gjør de definitivt ikke. Selv om Naglfar kanskje sliter litt med å tilegne seg et særpreg, er de fleste låtene ytterst profesjonelt gjennomført og lekkert produsert.

På ett av høydepunktene, Devoured By Naglfar, viser bandet at de har røtter i eldre black metal. Svenskene debuterte med Vittra allerede i 1995, og det er bra at de fortsatt holder fast med noen gamle metalltradisjoner.

Det er ingen tvil om at Naglfar vet hva de holder på med. Sheol er en super plate for dem som ikke har hørt så mye på nyere black metal før. Men de som har hengt med en stund vil nok kjede seg litt underveis.