Familyman – Hjemmekoselig

Ikke minst er King Curly et trivelig bekjentskap som gjennom tilbakelent og hjemmekoselig pop gjør tilværelsen i selskap med Familyman til en aldri så liten positiv opplevelse.

King Curly er i all hovedsak synonymt med Steve Appels prosjekt. Han skriver alle låtene selv og synger dem med en behagelig og liketil stemme. Med seg har han to gode musikere som utfyller hovedpersonen. For det meste snakker vi om akustiskorientert folkpop lettkrydret med elektriske gitarer og forsiktig bruk av trommer. I tillegg dukker det opp flotte strykere og blåsere – akkurat der hvor det trengs.

Låtene er av det behagelige slaget, med folkelige temaer som kjærlighet og familieliv. På I Wish I Was A Girl rocker han nærmest og synger: «Sometimes I wish I was a girl going out with a boy like me». Og det kan han sikkert ha rett i, for det virker i grunnen som at dette er en hyggelig kar.

Høydepunktene er også mange. Spesielt bør platens tre første spor; Serious World, Family Man og Curly And Sue noteres. Resten av låtene er heller ikke akkurat noe å skamme seg over. Allerede nevnte I Wish I Was A Girl hadde forresten fortjent- i hvert fall i en rettferdig verden – å bli en hit. Det blir den selvsagt aldri.

Trives du i selskap med Crowded House, Ron Sexsmith, Nick Lowe og andre popkunstnere, er King Curly og hans Familyman definitivt en plate man trygt kan gå til anskaffelse av.