Sad Days – Ensformig tristesse

Den New York-baserte trioen Alice Texas har Alice Schneider som frontfigur. Hun har denne litt triste, klagende stemmen som har gjort veien kort til karriere for mange av de kvinnelige artistene fra USA. Dette høres kanskje skremmende ut for mange, men dette dreier seg altså ikke om noe som kan ligne på syngedamene som plager deg i heisen, eller på noen av landets landeveiskanaler for den saks skyld.

Platen inneholder likevel mange kvaliteter. Det er bare det at resultatet på et vis låter noe uferdig.

Sakte musikk er sannsynligvis et dekkende ord i en karakteristikk av Sad Days. Sakte mollstemte sanger om små hendelser. Sikkert viktige hendelser, men likevel små. Kjærligheten suger naturligvis stort sett. Dette er altså ikke noe for den muntre, hvis noen skulle hatt mistanke om det.

Dette er derimot musikk for tålmodige mennesker som ikke er redde for det som grenser mot det ensformige, og dessuten har sans for musikk som tar opp det umulige. Altså kjærligheten. Temaer som vanligvis er med på å heve musikken, men i Alice Texas’ tilfelle blir det meste dessverre bare kjedelig og ganske ensformig.

For å si det på vanskeligst mulig måte kan det nesten synes som om Alice prøver å gjøre lytteren oppmerksom på noe. Men hun når aldri helt til dit hun vil.

Et av «lyspunktene» på platen, er det første sporet South Of Heaven. Her snakker vi om en nitrist, nesten desperat sak, som frister til å fortsette gjennomlyttingen. Herfra går det imidlertid litt i feil retning. Hvilket fører til at dette i hvert fall ikke innfrir denne lytterens desibelskadde ører.