March 16-20, 1992 – Grov akustisk perle

De to foregående platene, for all sin alternative country-isme, gjorde kun smådykk ned i USAs omfattende musikkarv. March 16-20, 1992 er derimot en fullblods country- og folkeskive i tidløs søm.

Dette er også den siste platen med originaloppsetningen til Uncle Tupelo. Trommeslager Mike Heidorn sluttet like etter, for å konsentrere seg om karrieren som typograf i lokalavisen. Platen ble produsert av ingen ringere enn Peter Buck, blodfersk verdensstjerne med R.E.M.. Kontrastene kunne vært mindre, for å si det slik.

Så har også flerparten av sangene en bitter sosial brodd denne gangen. Der de før har konsentrert seg om enkeltmenneskets skjebne, er de her flere steder direkte politiske. Slik Bob Dylan før dem, og Woody Guthrie før ham. Sanger om helsefarlige jobber, spede fagforeninger og hensynsløse kapitalister.

«Let’s sink this capitalist system into the darkest pits of hell,» oppfordrer Farrar på Coalminers, en av platens seks coverlåter. Ellers preges platen av mye av den sedvanlige mollstemte fatalismen som Farrar etter hvert perfeksjonerte, mens Tweedys bidrag er mer åpne og varierte. Black Eye er for all sin enkelhet platens høydepunkt.