On Your Side – Klar og fokusert Magnet

Året etter debuten bidro han blant annet på William Huts debutplate Road Star Doolittle. Plutselig sto han ikke så alene lenger. On Your Side bekrefter at Magnet ikke akkurat har blitt mindre spennende med tiden.

On Your Side er i bunn og grunn ikke veldig forskjellig fra forrige plate. De som fikk med seg den glitrende Quiet & Still vil kjenne igjen den myke luftige stemmen og de behagelige melodiene.

Det er noe som heter «never change a winning team», og hadde Magnet gjort større forandringer enn de som har funnet sted her ville denne oppfølgeren kanskje ikke blitt like vellykket. For her er det mye bra å spore, til tross for at uttrykket har blitt noe forandret siden sist.

Musikken virker mer orkestrert og ikke like svevende som Quiet & Still til tider føltes. I tillegg synes vokalen å være litt mer definert og tydeligere enn før. Den viktigste forandringen er imidlertid instrumenteringen.

Lavbudsjettutgivelsen Quiet & Still var i stor utstrekning en gitarbasert plate, med sterke klangfarger og strategisk synthbruk. Det er i for seg On Your Side også, men her dominerer synthen fremfor gitaren, mens perkusjon og rytmefigurer er mer «spretne». Og pedal-steel’en er fremdeles med! Magnet har heller ikke sett seg fremmed for å trekke inn det Radiohead kaller «analoge instrumenter»: Altså instrumentering lik Theremin og Ondes Martenot. Det fines i tillegg mye blåsere her.

I det hele er Magnet anno 2003 mer utadvendt enn hva han kunne oppleves som for tre år siden. For det er slett ikke nødvendig å være sær og innesluttet for å kunne nyte denne platen. Selv om den kommer midt på sommeren.

Det tok litt tid å forstå hvorfor den lanseres nå på sommeren. Ved nærmere ettertanke virker det faktisk likevel logisk: Det spys ut nok av heseblesende sommerhits-samlinger som forsøker å stjele oppmerksomheten i sommervarmen. Magnet er for smart til å spasere den veien. Og dersom hitmusikken hører hjemme på dagtid, så leverer Magnet definitivt musikk for sommernatten.

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å spasere langs en strand eller skogsvei en lys sommernatt med Magnet på minidisken. I det hele tatt bør On Your Side nytes utendørs, og ikke inne i en mørk kjeller. Og hvis ikke dét skaper sommerminner? Hva gjør da det?

Dette fine albumet åpner med Everything’s Perfect, en smekker gitarlåt som umiddelbart setter stemningen og gir gjenkjennende nikk til Magnet slik vi kjenner ham fra før. Så utvikler lydkulissene seg til å domineres av blåsere og mer utadvendte arrangementer, og er således en passende begynnelse på On Your Side.

Where Happiness Lives er en nyinnspilling av samme låt som opprinnelig var å finne fra Quiet & Still, men som fungerer bedre i denne drakten. med unntak av produksjon er forskjellene ikke særlig store. Den nye versjonen virker likevel klarere og mer fokusert.

At klangbruken i det hele tatt er dempet noe har tjent Magnet stort. Musikken kommer bedre frem nå. Ellers kommer flere bidrag flytende i samme stil. Det beste blant dem er kanskje duetten med Gemma Hayes, som han her tolker Dylans Lay Lady Lay med, samt platens siste spor; Smile To The World.

Albumet som sådan er en logisk utvikling fra forrige. Og skal man gjette på eller tipse om neste steg fra ‘magneten’, så må det kanskje være at det kan være lurt å fortsette der avslutningslåten stopper. Her beveger Magnet seg over i et noe mer Corvine-aktig terreng (hvor ble det forresten av dem?). Men sikkert er det at dette formatet også kler denne artisten svært godt.

Når det her likevel ikke gis toppkarakter må det tilføyes at det i dette tilfellet ikke er langt unna. For albumet er definitivt mer spennende enn forgjengeren var. Der Quiet & Still hadde The Recluse og tittrellåten i front, består denne av vinnere som Lay Lady Lay og Smile To The World. Sistnevnte et Magnet-bidrag som nærmer seg en stil man oftere ser i elektronikaen, og som også kanskje er platens mest interessante spor.

Ankepunktet blir at låtene kan noe like hverandre og derfor oppfattes som ensformige. En problemstilling som både forgjengeren fra Magnet – og som tidligere labelmate på rec 90, William Hut, også slet med på sin solodebut. Av de tre nevnte er On Your Side klart den beste, noe som kan skyldes overgangen til ultimate Dilemma.

Men selv om dette er en god utgivelse, er den likevel ikke perfekt. Til det blir det en anelse for lite variasjon. Men vil du ha noe behagelig med litt substans i sommer, bør du absolutt sjekke ut On Your Side.