Der norske Helheim og Enslaved leverer vikingmetall basert på old school-black metal, leverer Moonsorrow en slags modernisert utgave av samme sjanger. Dette er et godt eksempel på hvor enorme variasjonene innen skandinavisk metal har blitt, selv innenfor et så snevert område som vikingmetal.
Som finske metalband flest, er Moonsorrow dyktige musikere. Men når man lytter til Kivenkantaja kan man bli fristet til å kalle dem for flinke for sjangeren bandet opererer i. For det bør finnes grenser for hvor mye man kan pøse på med finurligheter før melodiene fullstendig forsvinner i massen, slik det gjør her.
Heldigvis tar ikke alt like fullstendig av som i åpningslåten Raunioilla. Det er en del kule folkemusikkpartier innimellom, og enkelte barske trommefinurligheter sørger for litt variasjon blant de voldsomme arrangementene.
De som føler at dagens skandinaviske svartmetall er blitt noe flåsete bør holde seg langt, langt borte fra dette. Men liker du derimot finsk flinkismetall er nok dette en sikker investering.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…