(Teater – fredag 13. juni 2003)
Foto: Frode Jørum
Tony Hajjar (trommer), Paul Hinojos (gitar) og Jim Ward (gitar- og vokal) har fått en noe mer brokete start på karrieren enn de gamle kollegene fra At The Drive-In i The Mars Volta, men har desto mer i kraft i uttrykket.
Overraskende nok er mye av styrken til bandet fundert i Wards stemme, som er minst like sterk som Drive-Ins Cedric Bixler. Men i motsetning Bixler synger Ward mye mer enn å skrike, og gjør det med overbevisning. Selv om han også kan sine skrik.
Når han på bandets eneste «hit» nettopp skriker «How can you sleep at night», tror man på ham. Låta introduserte han for øvrig på følgende vis: «This is not a political statement. It’s rather a question about having a conscience. This song is dedicated to our fucking president!». Og det til stor jubel fra publikum.
Musikken kan nok plasseres innenfor emo-genren, men da er det på tale om en langt mer i-trynet-form for emo, og ikke den sutrete typen. Det er dynamisk og med et visst psykedelisk drag over det hele. Bandet jobber hardt både fysisk og musikalsk, og Ward er tøff i trynet og fastslår «Don’t mess with Texas, motherfuckers!». Det skal være sikkert.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…