Burde våge mer

(Kroa i Bø, Bø, onsdag 10. september 2003)

Hun har da så absolutt en strålende stemme den godeste Siri Wålberg fra Oppegård. Hun har også en viss scenepersonlighet, selv om hun ikke helt hvordan hun kommuniserer med publikum ennå.

Sangene hennes er veldig fine og greie, mens bandet er stødig og velklingende. Men vi lot oss ikke helt rive med denne kvelden, selv med scenen plassert ute på gulvet i salen foran selve hovedscenen, hvor stearinlysene lyste opp lokalet og satte folk i godt humør.

Vanskelig sjanger
Det er noe skummelt med den litt vanskelige sjangeren poprock. Du skal ha et bein hakke bra produkt mellom labbene om du skal klare å fange oppmerksomheten til publikum. Kledelig og fin poprock faller rett og slett mellom de to stolene pop og rock. Ihvertfall hvis ikke sangene er så bra at de drar deg med uansett. Synd da at Sissy Wish ikke har flere låter i samme gate som den Kate Bush-aktige Six Feet Tall. Om ikke av samme kaliber, så i hvertfall låter med mer trøkk og driv enn bare pent og pyntelig. Siri har en så rå stemme at musikken burde gjenspeile nettopp dette. Det er derfor synd å «misbruke» den på låter som ikke sier så mye mer enn «hei og ha det».

Det skal sies at flere av låtene hadde tendenser til å bli noe mer, men mye av det druknet blant annet i lyden av en overivrig trommis som til tider overdøvet resten av bandet totalt.

Men for all del; Sissy Wish er et bra talent, men hun bør virkelig våge å satse litt mer og dyrke særegenheten sin istedet for å drukne uttrykket i en flom av Arredondoer og Knutsoner. Så bra er nemlig Sissy Wish’ stemme og låtskrivertalent, at det absolutt ikke burde være noe problem.