Koselig likevel

(Kroa i Bø, Bø, onsdag 17. september 2003)

Som gjest på turneen har jentene med seg Heidi Marie Vestrheim fra det en gang ikke så ukjente Atakama. Det skulle vise seg som en meget passende kombinasjon. Vestrheim, som i oktober kommer med en egen EP, fikk jobben med å dra i gang et svært støyende og snakkesalig publikum. Men hun løste oppgaven på imponerende vis, der hun helt alene på scenen med en akustisk gitar viste frem en aldeles enorm stemmeprakt.

Singer/songwriter med fremtid
Det skal noe til å stå så ensom på en scene og dra det hele i land på en såpass overbevisende og selvsikker måte som i dette tilfellet. Tøff og karismatisk var hun, mens stemmen hennes både er sår og sterk. Og når låtmaterialet til dels fremstår som meget godt, i en grad som mot alle odds ga undertegnede gåsehud, da er det noe som sier meg at denne dama vil vi høre mye til fremover. Så noter dere Heidi Marie Vestrheim folkens!

Snakkesalig publikum
Publikummet, som til da hadde vært mest opptatt av å snakke skit bakerst i lokalet, kom seg raskt fremover mot scenen da hovedattraksjonene etter hvert dukket opp på scenen litt over klokken halv tolv. Ikke at det hjalp på snakketøyet, men de fleste ble i hvertfall stående på samme sted og applausen kom på riktige steder. Det skulle da bare mangle, for Ephemera har gjennom det siste året omsider fått den suksessen og oppmerksomheten de så lenge har fortjent.

Det var ikke før Petre endelig bestemte seg for å legge Girls Keep Secrets In The Strangest Ways på A-lista at ting virkelig tok av, og det samme gjaldt for øvrig under gårsdagens konsert på Kroa i Bø. Vel eksisterte det allerede en allright stemning under godlåter som The Last Thing, men det var ikke før Christine, Jannicke og Inger Lise med band dro i gang hiten sin at det virkelig tok skikkelig av både på scene og i sal.

God og iørefallende
Fra den kom omtrent midt i settet og videre ut, løste jentene skikkelig opp. Det resulterte i at stemningen løste seg opp og jentene virket ikke lenger så anstrengte eller smått og famlende forsiktige.

Ephemeras musikk er på alle måter behagelig og ufarlig, men blir aldri likegyldig og overfladisk. Tvert i mot så er den genuint god og iørefallende – på absolutt alle måter. Vokalharmoniene til de tre kjenner dessuten ingen sidestykke i moderne norsk populærmusikk, og er sammen med trioens sans for gode melodier, det som virkelig bidrar til at en kveld med dem blir såpass hyggelig som denne ble. Det virket det også som at resten av de tilstedeværende syntes. Kanskje spesielt da den mest rungende og mannsdominerte «Gøy På Landet»-sang vi noensinne har hørt (den ultimate måling av suksess på Kroa), fikk bandet til å dra et par ekstranummer. Deriblant en da capo av Girls Keep Secrets In The Strangest Ways.

Da måtte vi bare smile og konstatere at Ephemera nok passer aller best inn på en røykfull studentkro, i stedet for i et kulturhus med stillesittende og liksomhøflige pene mennesker.

Har sagt det før, og sier det igjen: Min drøm er å bli rik slik at jeg kan booke bandet og bli sunget i søvn etter en hard dag i det virkelige liv. For i Ephemeras verden finnes det trøst for alle. Selv for en kynisk musikkanmelder.