Categories: Konserter

Da mørket kom til Bø

(Kroa i Bø, Bø, fredag 19. september 2003)

Undertegnede har bivånet Satyr og Frost med venner en gang tidligere, nemlig under fjorårets Quartfestival. En affære som var rett ut merkelig. Svarte gitarer, vokalsnerr, sminke og trommer med lynets hastighet funker bare ikke maksimalt på en idrettsplass en vakker sørlandsk sommerdag. Men på en mørk septemberkveld i midtre Telemark, i et mørkt klubblokale og med en håndfull ivrige fans, derimot. Da funker det som svarte f…!

Mørkets fyrste
En må bare la seg imponere av en mann som Satyr. Han fører seg som om han var mørkets fyrste der oppe på scenen, mens medmusikantene hans fremstår som lydige og tause disipler som går til frontalangrep på publikum på et lite vink fra sjefen. Presisjonen og den kalde aggresjonen er intet mindre enn overveldende. Frost er bortimot umenneskelig bak trommesettet sitt, og resten av bandet sitter som limt på det han bombarderer ut. Sammen med det dunkle scenelyset, ansiktsmalingen og det forseggjorte mikrofonstativet til Satyr, får man følelsen av å havnet i en alternativ verden. Og det er selvsagt nettopp det Satyricon ønsker å oppnå. Det, og verdensherredømme.

Døren ble åpnet
De oppnår også å pleie publikums sinte sjeler med en vanvittig og herlig aggressivitet som kan få deg til å stå der og brøle av sinne, ekstase og glede. Vel og merke om du er åpen for det. Jeg innrømmer at sjangeren ikke er det jeg har hørt mest på. Men jeg tror faktisk jeg har skjønt det nå. Har skjønt hva black metal handler om. Og det er egentlig ikke så stor forskjell fra andre harde musikksjangere. Satyricons musikk åpner en dør i deg som for det meste holdes lukket, men som trenger å bli åpnet av og til, slik at du får luftet ut faenskapen som ligger der og surner.

Satyricon var på hjemmebane på mange måter denne mørke og sure høstkvelden, og ledet publikum gjennom en konsert med behersket villskap som gjorde det hele enda villere og farligere. Etter å ha sett bandet live, er det med ett ikke så vanskelig å skjønne hvorfor de er et band av internasjonalt kaliber.

Helt rått!

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Share
Published by
Frode Fossvold-Jørum

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago