Hypnotic – Ujevn cybermetall

Thyrane spiller en form for synthbasert cybermetall, i samme gate som The Kovenant og Rammstein. Slenger man på en liten dæsj Satyricon, kommer man rimelig nær lydbildet disse finnene baserer seg på.

Hypnotic åpner suverent med sterke Human Weed, albumets definitivt sterkeste låt. Det er alltid like skummelt å plassere det beste materialet først på et album, da det er overhengende fare for at resten blir en stor nedtur. Det er også dessverre mye av intrykket man sitter igjen med etter hvert som man kommer lenger ut i platen. Det finnes heldigvis unntak som lekre Dance In The Air og Of Suns And Flames. Men ellers blir det for mange intetsigende spor her.

Vokalist Blastmor, som for øvrig også spiller gitar og trommer, burde ta seg et engelskkurs. Han har nemlig noen særdeles vittige uttalelser innimellom. Eksempelvis blir «abandoned» til «abandoooned», og «surface» blir sørfææis». Pluss på noen grammatikkfeil i bøtter og spann, og det er ikke vanskelig å skjønne at dette ikke er engelskmenn. Men musikalsk sett, uten at dette nødvendigvis spiller en spesielt stor rolle for bandets uttrykk.

Etter siste låt sitter man igjen med intrykket av at dette på ingen måte er noe
banebrytende album. Lydbildet er til tider syltynt og versene er mer eller mindre identiske på hele platen. Noen høydepunkter finnes riktignok innimellom, men totalt sett blir Hypnotic aldri mer enn et halvveis vellykket produkt.