Wildwood Flower – Sterkt farvel

June Carter Cash var en del av en musikalsk familie som regnes som en av de viktigste i moderne amerikansk roots. I Bristol, byen som deles av statsgrensa mellom Kentucky og Tennessee, spilte Jimmie Rodgers og Carter-familien i august 1927 inn de de første countryplatene som ble distribuert til hele landet.

Opp gjennom årene mistet ikke familien verken sine kvaliteter eller sitt ry, da den neste generasjonen falt inn i flokken uten særlig store problemer. Det var denne gruppa Johnny Cash møtte da han la sitt øye på June. Resten er historie.

June Carter Cash døde for kort tid tilbake og en sykdomsforfulgt Johnny måtte som kjent bøte livet han også, bare kort tid etterpå; tydelig merket av sin tvillingsjels bortgang. Med Wildwood Flower har hun likevel etterlatt seg et sterkt album. Der hennes mann valgte å trekke seg inn i moderne låtskriving på sine siste fire plater (American Recordings-serien med versjoner av blant andre Nine Inch Nails- og Depeche Mode), var June tro mot tradisjone og tolker på dette albumet spor som A.P. Carer gjorde til standarder innen amerikansk folkemusikk. Deriblant bidrag som Keep On The Sunny Side, Wildwood Flower og Cannonball Blues.

Resten av innslagene på albumet er i stor grad låter hun enten selv har skrevet aleneeller sammen med sine søstre og sin mor. Det eneste sporet som familien ikke har vært med å skrive er Temptation, som derimot er signert Brown/Freed.

Men denne gangen er det ikke musikken som står i fokus. Dette på tross av at albumet er et frodig oppkomme av gode låter og en sårstemt og stolt June Carter Cash. Denne utgivelsen ble laget ferdig mens hovedpersonen selv lå i favntaket på den sykdommen som skulle rive henne bort i mai i år. Dermed gir Junes fortellinger om Lee Marvin, eller de monotone radiolydene fra en tid som aldri kommer tilbake, plata en ekstra dimensjon som man vanligvis ikke ville fått. Dette er en gravskrift fra et tydelig fyrtårn av et menneske.

Hun har ikke den sterkstemte stemmen til Emmylou Harris, ei heller viriliteten til nykomlinger som Neko Case eller Gillian Welch. Men den styrken hun likevel fremkaller hos sin lytter kan hanskes med de største. På samme måte som ektemannen klarte å mane frem flere utrolig sterke plater på slutten av sitt liv, klarer June å fremstå som udødelig på dette albumet. Musikken legger seg nesten nakent rundt henne og studioet flommer over av godt humør. Hør bare på responsen på hennes kamp mot Lee Marvin.

Dette albumet står godt i hop med det beste Carterfamilien har prestert opp gjennom årene. Dessuten utstråler det en livskraft og optimisme som man håper snart kan summe over hele denne virkeligheten vi kaller hverdagen vår. Kjøp dette albumet, hør på det og ta deg så en tur hjem til besteforeldrene dine og prat med dem. Du vil like det.

”I have faith that when we all round the last bend in the river, she will be standing there on the shore in her big flowered hat and long white skirt, under a June-blue sky, waving her scarf to greet us”. (Rosanne Cash).