From The Ashes – Et pliktkjøp for punkeren

ArtistPennywise
UtgivelseFrom The Ashes
Utgivelsesår2003
5/6

Du vet hva du får når du legger i ei ny plate fra alles favoritt skatepunkband Pennywise fra California. Gjengen kom seg aldri inn blant de virkelig populære gruppene innen punk revival, men har nærmest forblitt et kultband. Noe som selvsagt ikke har betydd så mye for musikken, noe det to år gamle albumet Land Of The Free? også viste. From The Ashes er mer av den samme politiske bevisste, kjappe og melodiøse punken dette bandet trakterer så godt.

Hva skal man si? Jim Lindberg & Co ser ikke lenger ut til å kunne trå feil. Etter sin lille nedtur på midten av nittitallet, ble slutten av tiåret og begynnelsen på det nye århundret virkelig fremgangsrikt hva kunstnerisk innhold angår.

Låtene på årets From The Ashes holder et oppsiktsvekkende høyt nivå, tross den sedvanlige mangelen på variasjon. Det siste nødvendigvis på grunn av sjangerens begrensninger. Men innenfor sitt segment er Pennywise som konger å regne – sammen med andre amerikanere innenfor grenen, som NOFX og Rancid. Og de holder sin politiske fane både høyt og uredd.

Som den observante leser kanskje har fått med seg, spiller tittelen ikke overraskende på en viss hendelse som hadde med noen fly og høyhus å gjøre i september 2001. Her handler det mye om post-traumaen og om det å komme seg videre. Men ikke å kjøpe all okseskitten til politikerne, men snarere å finne egne svar på hvorfor det skjedde. Sånt er befriende fra et amerikansk band, og ikke minst fra en sjanger som de siste årene har blitt preget mer og mer av ”bare ha det gøy og synge om puling og øl”-filosofien. Noe som for så vidt er helt greit, men som kan bli noe slitsomt i lengden. Lindbergs tekster får forhåpentligvis unge mennesker til å ta et klarere standpunkt til verden rundt seg.

Musikken er fortsatt basert på den samme kjappe rytmeoppskriften og den melodiøsiteten som forbildene Bad Religion byr på. Men også av en aggressiv undertone av typen hardcore som aldri tar helt over, men som likevel er til stede. Det gir samlet et knippe låter som kanskje ikke er like hardtslående som på den forrige utgivelsen, eller som har like fengende spor som for eksempel Fuck Authority. Like fullt inneholder albumet jevnt over gode låter som bør være velegnet for høy temperatur og god stemning.

Du kan stole på at den neste Pennywise-plata vil bli like god som den forrige, for disse gutta er til å stole på hva god moderne punk angår. Et uunngåelig kjøp om du er tilhenger av denne type musikk, altså.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Jeg er også produsent og programleder for podkasten "Musikkelskerne" som begynte i 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: https://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: https://www.last.fm/user/rawky/ Podkasten: Last.fm: https://www.musikkelskerne.no

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.